Hva betyr Googles Rankbrain for din markedsføring?

Googles RankBrain SEO Oslo

Google har nå tatt i bruk kunstig intelligens for å gi bedre søkeresultater. Google kaller det for AI Rankbrain. På norsk kan man bruke uttrykket maskinlæringsteknologi.

Når en datamaskin kan lære seg å gjøre noe selv, istedet for at den må bli lært opp av mennesker eller følge en detaljert programmering.

Artificial Intelligence beskriver en datamaskin som er like smart som et menneske. Det vil si den kan tilegne seg kunnskap både ved å bli lært noe og ved å utvikle noe den allerede vet. Datamaskiner nærmer seg uunngålig dette nivået, selv om mange forestillinger og gjetninger om AI er myter og science fiction. Her bruker vi AI for å beskrive en maskin som kan lære og lage nye forbindelser av foreliggende data. Mye av det vi i dag tenker er vanlige funksjoner, ville vært beskrevet som AI for 20 år siden.

Når man snakker om RankBrain blir Begrepene maskinlæring og AI blir brukt om hverandre eller for å beskrive det samme når vi snakker om RankBrain.

Rankbrain er ikke det eneste

Rankbrain er ikke ene og alene det som bestemmer hva som kommer frem på søk, det er bare en del av den algoritmen google bruker. Googles algoritme heter Hummingbird, og denne blir som stadig endret og utviklet for å gi bedre søkeresultater.

Hummingbird brukte tidligere utrykket Pagerank, og pagerank var kjent som en av de viktigste og vektigste argumentene Google hadde for å rangere nettsteder. Med høyere pagerank var man høyere prioritert på listen over treff. Pagerank er nå faset ut.

Googles fryktede oppdateringer

Hummingbirds algoritmer gjennomgår jevnlig store oppdateringer, og de kan sende kalde grøss nedover ryggen på SEO spesialister. Men for vanlige brukere vil de gi bedre kvalitet på søketjenesten. Panda , Peguin og PayDay  kom for å bekjempe spam, og førte til at mange nettsdider som var overoptimalisert måtte se sine sider falle fra første side på Google til langt nede eller sider bak. Pigeon skal øke kvaliteten på lokale treff, Top Heavy  er laget for å nedprioritere reklame/banner-tunge sider, og Mobile friendly nedprioriterer sider som fungerer dårlig på mobile platformer. I tilegg Pirate som skal bekjempe overtredelser av opphavsrett.

Signals

Hummingbird bruker signaler fra websiden, eksempelvis er tekst et signal, bold tekst et signal, pagerank et signal og er siden mobilvennlig er dette også et signal. Eksisterende trafikk teller også mye. Hummingbird tar hensyn til alle disse signalene for å sortere søketreff.

Det er omtrent 200 viktige rankingsignaler med opp til 10.000 variasjoner av underliggende signaler.
Se http://searchengineland.com/seotable for mer.

Innhold og lenker som peker inn mot siden er de viktigste signalene. RankBrain det tredje mest avgjørende signalet. Så egentlig er alt som før, det er lenker inn til siden og kvaliteten på disse lenkene, samt godt innhold som gjelder for å bli komme opp på Googles søk.

Kilder

https://en.wikipedia.org/wiki/RankBrain (lenker UT med autoritet er også et signal!)

https://www.searchenginejournal.com/google-rankbrain-affect-seo-2016/162153/

http://searchengineland.com/faq-all-about-the-new-google-rankbrain-algorithm-234440

http://marketingland.com/how-machine-learning-works-150366

 

Feil på Google kart

goglemapsfeil

Mens Google feirer OL i Rio med en ny tegning hver dag, har noen begynt å få feilmeldinger på Googlekartene på nettsidene sine. Det er ikke noe feil med ditt tema, din koding eller WordPress som sådan. Feilen oppstår fordi Google siden 22. juni nekter deg å hente kartdata uten Google API-key.

Fix:  Du kan hente Google API-key her. 

Du kan installere dette innstikket: API KEY for Google Maps» WordPress Plugin.

Hvis du vil lese mer, kan du gå til Googles egen forklaring her.

Bli mobilvennlig eller bli sist

Blir du ikke mobilvennlig kommer du til å miste din ranking på Google.

I slutten av februar annonsert Google at de vil begynne å straffe nettsider som ikke er optimalisert for mobil. Det vil si at du kommer til å miste ranking i søkeresultatet.

Starting April 21, we will be expanding our use of mobile-friendliness as a ranking signal.

Fra slutten av april vil altså mobilvennlige sider prioriteres i søkeresultatet. Dette vil gjelde alle språk og land, og Google advarer at dette vil føre til en drastisk endring i rangeringene.

Google forklarer dette med at de, som alltid, prioriterer brukeren, og at denne skal få relevante resultater og best mulig opplevelse av de nettstedene Google foreslår i søkeresultatet. Og BRUKERNE ER PÅ MOBIL!

Men det er ikke norske bedrifter!

Det er mange måter å gjøre siden mobilvennlig og det trenger ikke koste skjorta.

Men for større bedrifter kan det være nødvendig med full overhaling. Flere fulgt avisenes og bankers eksempel med å redesigne hele siden fra bunnen opp primært for mobil. Pc bruk blir så en sekundær.

Du kjenner det lett igjen på at siden har en stor firkantet knapp med striper på, oftest oppe til venstre. Det er et element fra mobilvennlig design.

Hva gjør du hvis du ikke består Googles test for mobilvennlig design?

Les også: Hva er mobilvennlighet?

Når jeg skriver denne artikkelen 16.3.15 har du ca en måned på deg, og det er fryktelig dårlig tid! Heldigvis gir Google gir deg en god del tips, og mekker du litt selv, kan du kanskje redde dagen. Her er Googles egne anbefalinger til utviklere for å gjøre nettsidene mobilvennlige.

Noen verktøy for webdesign (f.eks. WordPress) gjør det mulig å skifte ut hele designen med et såkalt Tema. Alle nye tema er nå mobilvennlige på den måten at de er responsive.  Det betyr at nettsiden automatisk viser innholdet best mulig til alle skjermstørrelser. Det er forholdsvis enkelt å bytte til et nytt Tema, men det krever litt arbeid hvis man er opptatt av å videreføre en bestemt designregime fra den gamle siden.

Den raskeste, enkleste, billigste og mest solide måten å gjøre nettstedet mobilvennlig er å lage en forenklet versjon i programmeringsspråket html. Det kalles rett og slett en mobilside.

Hvil du ha hjelp til å sørge for at din bedriftsnettside er mobilvennlig, så ta kontakt nå: info@branettside.no eller ring Ketil Berg på 90 98 98 98.

Content Marketing: 7 regler for godt innhold

En seiglivet myte på nett er: «Hvis du gir bort noe gratis, vil kundene kjøpe dine produkter». Det er litt som å si at bare du setter opp en butikk med masse varer, så kommer kjøperen av seg selv. Om bare det var slik!

Innholdsmarkedsføring (eng.: Content Marketing) er å produsere innhold som du gir gratis til dine mulige kunder, med forventning om at det skal lokke mottakeren av innoldet til å kjøpe ditt betalte produkt. Det gjelder innholdet på nettsiden, oppdateringer på Facebook, tvitring, utsending av epost og alt annet du gjør offentlig tilgjengelig.

Hvis du per i dag ikke selger slik du ønsker gjennom innleggene dine, videoene dine, webinarene dine eller epostene dine, så les videre, for det jeg skal lære bort i dag (gratis!) kan endre måten du produserer gratis innhold på.

Innholdet på nettsidene dine kan være som alt annet i forretningsverdenen; det kan være din beste allierte eller din verste fiende. Det kan gi deg mersalg, eller ødelegge dien muligheter for salg.

Jeg har sett velmenende gründere sitte fastlåst i samme kretsløp. De står opp tidlig, legger seg sent, og bruker opp verdifull tid både fra sin business og fra sin fritid til å produsere artikler og annet innhold til sine nettsider.

Det de ikke har forstått er at gratis innhold må brukes STRATEGISK, som kanskje den viktigste del av din markedsføring. Ellers kan innholdet jobbe mot deg og ikke for deg.

Selvsjekk: Gjør du disse feilene med innholdet ditt?

Her er de sju «dødssyndene» ifølge Rich Schefren. Gjør du en eller flere av disse, er det en indikasjon på at din innholdsmarkedsføring faktisk jobber imot deg.

  1. Innbiller du deg at du kan utkonkurrere andres gratis innhold?

Noen tror at hvis de bare gir bort mer enn noen andre, vil kjøperne magisk dukke opp. Men hvis du i realiteten skaper innhold som ikke leder kundene mot et kjøp… kan du like godt poste morsomme bilder på Facebook. For du gjør INGENTING for din forretning.

I stedet for å sende ut en endeløs rekke middelmådige artikler, jobb heller med et ENKELT, ENESTÅENDE innholdsprodukt som kan bygge din business. Det kan være en gratis rapport, ebok, video eller et webinar.

  1. Gi feil «resultater på forhånd»

Innenfor internettmarkedsføring er det vanlig å snakke om å «gi resultatene på forhånd». Det betyr å gi innhold som er så konkret at det kan gi kunden kan få resultater FØR de behøver å kjøpe.

Dilemmaet er at hvis du gir FOR MYE gratis, har ikke kunden noen grunn til å kjøpe av deg. Her er det du heller bør gjøre:

I gratisinnholdet gir du bort en enkelt strategi, taktikk eller konsept som kan gi kunden et kjapt resultat. Men det vesentlige er at dette resultatet veter kundens appetitt for mer, og vekker dennes visjon om å få til et overliggende mål. Dette målet er det ditt BETALTE produkt kan tilby.

En gratis rapport skal ha denne funksjonen. Min «Test siden din» er også et eksempel der kunden får en forsmak av hvor mye som kan gjøres for å forbedre siden deres. Det er enkle grep, og de skjønner de kan gjøre det selv, men de vet at de kan oppfylle en større visjon ved å få en fagmann til å utføre det. Jeg er den fagmannen.

  1. Produsere «tomt» innhold.

Ærlig talt, her finnes ingen unnskyldning. Alle vet at internettet er bombardert, kvalt, og snart sprengt av gratis innhold. Det er mer enn noe menneske, noen by eller noe land kan konsumere noen gang.

Innholdet du produserer må ha en verdi. Ikke for stor verdi, men i hvert fall ikke for liten.

  1. Gjengi dagligdagse sannheter

Faktisk kan det å gi bort dagligdags visdom skade salget ditt mer enn du aner. Dårlig gratis innhold gi inntrykk av at de betalte produktene din er av samme lave kvalitet – og de vil ikke kjøpe noe.

En listig måte å sminke opp tomt innhold er å ta dagligdagse ideer og snu de på hodet, for eksempel: «Spis fett for å bli slank» eller «Gjør mindre for å få mer gjort».

Alt innhold kan selvsagt ikke være 100% originalt, vi lever i en verden der det meste alt er blir sagt. Men unngå klisjeer og selvfølgeligheter.

  1. Alt for komplekst innhold

Lett å gjøre for en gründer som er fokusert på faget sitt. Leserne dine har nok annet å gjøre. De vil ikke ha «75 nyttige ideer» til noe som helst. Gjennomsnittsleseren ønsker å lære EN ENKELT METODE i en fart. Metoden skal være et eksempel på systemet du selger i ditt produkt. Da vil de takke deg, og sannsynligvis bli motiverte til å kjøpe produktet ditt.

  1. Er du kjedelig?

Her er noen tegn på at du er kjedelig…

  1. Ingen kommentarer på din blog, Facebook, eposter etc. Som å fortelle en vits og ingen ler.
  2. Du forteller om konsepter, metoder og teorier, men du nevner ikke menneskene som bruker dem. Du skal fortelle en historie, og en historie skjer med mennesker.
  3. Du mangler ord som «du» og «jeg» fra starten av artikkelen og ofte nedover. Leseren skal føle at du snakker direkte til ham/henne (se toppen av denne artikkelen).
  4. Les artikkelen, bloginnlegget, oppdateringen HØYT for deg selv eller en annen. Du hører fort om du er kjedelig.

  1. Sjette og verste synd: Glemme å gjøre et innsalg

Hvert stykke gratis innhold bør få leseren til å ønske seg å kjøpe ditt betalte produkt. Du må fullføre setningen: «Leseren vil ønske å kjøpe mitt produkt etter å ha kommet over mitt gratis innhold fordi …………………………….». Kan ikke du, kan ikke leseren heller.

Til slutt

Etter å ha lest så langt, skal du kunne gå over ditt eget gratis innhold og gjøre forbedringer. Du skal også skjønne at jeg har peiling på det jeg skrier om, og at min fagkunnskap kan gi deg mer salg. Du har nå muligheten til å bestille en konsultasjon med meg der vi går gjennom helheten av din markedsføring og setter opp en plan for mer effektiv markedsføring.

Ta kontakt nå, med Ketil Berg på mobil 90989898, eller epost ketil@branettside.no

Vil du kommentere? Svar gjerne på noe av dette:

Hva var mest nyttig for deg i denne artikkelen?

Har du selv syndet mot disse reglene?

Hva ønsker du at jeg snakker om i mitt neste eksempel på gratis innhold?

Denne artikkelen er adaptert fra Rich Schefren’s side: http://www.strategicprofits.com/blog/7-cardinal-sins-of-free-content/

Du kan også se Rich i et live webinar her: http://www.cvent.com/events/online-business-growth-evening-rich-schefren-oslo/event-summary-0f85a669e24c43e9963b108b8205e881.aspx

 

Internettmarkedsføring

Internettmarkedsføring er en fellesbetegnelse for alle bedriftens markedsføringstiltak på internet. Internett markedsføring omfatter hjemmeside, søkemotoropptimalisering, annonsering på internett, e-postmarkedsføring, bedriftsside på Facebook, og Twitter konto.

E-postmarkedsføring er den enkleste og billigste metoden for iInternettmarkedsføringnternettmarkedsføring. E-postmarkedsføring fått mye juling på grunn av søppelpost epidemien, men er fortsatt gi utmerket ROI så lenge bedriften følger spillereglene.

Hjemmeside er bedriftens fasade på internett, og den viktigste faktor i bedriftens internettmarkedsføring. Først og fremst skal hjemmesiden gi informasjon om bedriften og samle kundeinfo fra mulige kunder. Hjemmesiden kan også være butikklokale, utstillingslokale, eller lokale for kundemøte. Nettsiden kan også være der du leverer produktet til kunden, avhengig av hva slags produkt du markedsfører.

Oppføring på katalogsider som gulesider, 180.no har vært ukritisk sett på som en selvfølge i bedriftens internettmarkedsføring. De fleste bedrifter bør være mer kritiske, og nekte å betale for løfter fra en selger, men se på hva annonsn gir i ROI. . Min erfaring med katalogselgerne er at de kommer med helt urealistiske tall for hvor mange som ser disse annonsene. Jeg er åpen for at andre kan ha andre erfaringer, men prisene er i hvert fall så høye at det er vanskelig å tro på at dette kan en positiv ROI (return on investment).

Søkemotoropptimalisering er en kritisk del av bedriftens internettmarkedsføring. Finjustering av nøkkelord, tekst, bilder og andre faktorer på hjemmesiden hjelper hjemmesiden å konkurrere om å komme øverst på resultatsiden i søk på internett, noe som igjen garanterer besøk til nettsiden. Google er størst på søkemotor, og optimalisering for Google Lokal, Google Maps og Google+ hører også med. Et er viktig å måle ikke bare antall besøk men også konvertering av disse, dvs andel av besøk som resulterer i salg.

Kjøp av annonser og drifting av annonsekampanje på internett krever egen kompetanse, men kan ha bedre ROI enn annonser på trykk. Google Adwords og/ eller Google Adsense samt annonser i de store nettavisene er de vanligste, og i en perfekt verden

Mobilside er egne, enkle hjemmesider designet spesielt for å være enkle å navigere fra smarttelefoner, og særlig viktige i internettmarkedsføring for lokale bedrifter.

Facebook, Youtube og Twitter er de viktigste sosiale media for internettmarkedsføring . Sosiale media er ikke en fritidssyssel eiere eller ansatte kan gjøre på si’. Satsing på sosiale media krever en helt ny type kunnskap og dedikerte ressurser for å gi god ROI, og passer ikke for alle bedrifter. Det har til og med gitt opphav til en ny stilling, nemlig sosial mediekonsulent.

Reputation management, eller omdømme røkt, er også en ny arbeidsoppgave. Det handler om å finne og nøytralisere negative artikler, meldinger eller reviews på nettet, samt å pleie og oppmuntre til positive.

Ring nå: 90 98 98 98

Googles verktøy for nettredaktører gir deg detaljerte rapporter om sidenes synlighet på Google.

Internettmarkedsføring på wiki

DIFIs svar

Hei,

Takk for henvendelsen.

En tilbakemelding på spørsmålene dine følger nedenfor:

  1. Hva er definisjonen «allmenheten» i DIFI’s juridiske forstand?

Formålet med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er bl.a. å fremme likestilling uavhengig av funksjonsevne. Regelverket skal forebygge diskriminering i form av manglende tilgjengelighet på områder hvor tilgjengelighet er avgjørende for likeverdig samfunnsdeltakelse. Universelt utformede nettsteder er viktig for å fremme formålet med loven.

I lys av formålet skal vi ha en vid forståelse av begrepet «rettet mot allmennheten». Allmennheten brukes vanligvis om å befinne seg i den offentlige sfære. Reglene er avgrenset mot «familieliv og andre forhold av personlig karakter», eksempelvis privatpersoners facebookprofil, private hjemmesider og vennegrupper. Reglene gjelder heller ikke for IKT-løsninger som retter seg mot den enkelte, for eksempel forbrukerutstyr som mobil, datamaskiner og TV. IKT-løsninger i borettslag og sameier er ikke rettet mot allmennheten. Videre er det klart at forskriften ikke gjelder IKT-løsninger i arbeidslivet. Eksempel på dette er interne saksbehandlings- og fagsystemer som bare brukes av ansatte i virksomhet.

Mange nettsider vil være «rettet mot allmennheten» i forskriftensforstand. Eksempler på virksomheter som er rettet mot allmennheten kan være nettaviser, nettbutikker, banker- og finansinstitusjoner, hoteller, restauranter- og serveringssteder, advokatfirma, rørleggere, arkitekter, idrettslag, og organisasjoner som Den norske turistforening, og Røde kors.

  1. Hva ligger i «hovedløsning»?

For å være omfattet av reglene, er det også et vilkår at nettstedet er en «hovedløsning». Dersom nettstedet ikke er en hovedløsning, gjelder ikke kravene til universell utforming.

Begrepet «hovedløsning» er definert som «IKT-løsninger som er en integrert del av den måten virksomheten informerer og tilbyr sine tjenester til allmennheten på og som er knyttet til virksomhetens alminnelige funksjon». Et eksempel: et hotells alminnelige funksjon er å tilby overnatting mot betaling. Hotellets nettsted med informasjon om hotellet og mulighet for booking av hotellrom via nettet, vil typisk være en hovedløsning for hotellvirksomheten. Nettstedet er en hovedløsning på lik linje med informasjon om hotellet og booking av hotellrom over telefon. En virksomhet kan altså ha flere hovedløsninger. En IKT-løsning som brukes av mange, vil lettere være en hovedløsning, enn en løsning som brukes av få.

Kunne du bekrefte følgende antagelser?

  1. Loven gjelder ikke:
  • Butikker med fysisk butikk, eller
  • Servicebedrifter (eksempel rørleggere), som
    • Har kontor eller bil som hovedarbeidsplass, eller som
    • Utfører jobber i eget lokale eller på plass, eller som
    • Primært kommuniserer med sine kunder pr epost eller telefon, eller

Det at en virksomhet har et fysisk (butikk)lokale, trenger ikke bety at reglene ikke gjelder. Dersom den samme virksomheten i tillegg har et nettsted, og nettstedet er en hovedløsning, skal nettstedet være universelt utformet. Tilsvarende gjelder for servicebedrifter.

  • Bedrifter som primært jobber mot andre bedrifter (B2B), og ikke mot allmennheten.

Regelverket gjelder også for virksomheter som hovedsakelig har en kundegruppe bestående av andre bedrifter/næringsdrivende. Selv om en virksomhet henvender seg til bestemte kundegrupper, vil kundegruppen/kundegruppene omfattes av begrepet «allmennheten» » i diskriminerings- og tilgjengelighetslovens forstand. Vi viser her til formålet med loven. Det kan finnes unntak fra dette utgangspunktet. Unntak vil bero på en konkret helhetsvurdering av virksomheten sett opp mot begrepet «allmennheten».

  • Vanlig reklame og markedsføring, som ikke kan være å «henvende seg til allmenheten», siden vi alltid markedsfører til avgrensede målgrupper.

Til tross for at reklame og markedsføring vanligvis er rettet inn mot en eller flere bestemte målgrupper, er målgruppene som klart utgangspunkt en del av «allmennheten» i diskriminerings- og tilgjengelighetslovens forstand. Vi viser her til formålet med loven.

Vi vil gjøre konkrete vurderinger av hva som er en virksomhets alminnelige funksjon, om nettstedet er rettet mot allmennheten og om nettstedet er en hovedløsning for virksomheten. Vurderingen vil variere etter hvilken type virksomhet det er snakk om.

Kravene gjelder for nettsteder som er nye etter 1. juli 2014. Eksisterende nettsteder omfattes først fra 1. januar 2021.

Lovgrunnlaget for universell utforming av IKT-løsninger er diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 14. Nye nettsteder minst skal følge Retningslinjer for tilgjengelig webinnhold (WCAG 2.0) på nivå A og AA, jf. forskriften om universell utforming av IKT-løsninger § 4 første ledd. Det er gjort unntak for suksesskriteriene 1.2.3, 1.2.4 og 1.2.5.

På tilsynets nettsted uu.difi.no har vi laget uu-skolen som gir veiledning og eksempler på hvordan kravene kan oppfylles. Det er mange ulike framgangsmåter som kan brukes for å oppfylle minimumskravene.

http://uu.difi.no/veiledning/nettsider/uu-skolen.

Oversikt over kravene som gjelder, ser du her: http://uu.difi.no/veiledning/nettsider/krav-til-nettlosninger/krav-wcag.

Ta gjerne kontakt om du har flere spørsmål.

Med hilsen

Siv Bianca Kjosås

rådgiver

Tilsyn for universell utforming av IKT

Mobil: 402 11 616

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)
Postboks 8115 Dep., 0032 Oslo
Tlf. sentralbord: 22 45 10 00
www.difi.no / uu.difi.no

Difis svar om universell utforming

Hei,

Takk for henvendelsen.

En tilbakemelding på spørsmålene dine følger nedenfor:

  1. Hva er definisjonen «allmenheten» i DIFI’s juridiske forstand?

Formålet med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er bl.a. å fremme likestilling uavhengig av funksjonsevne. Regelverket skal forebygge diskriminering i form av manglende tilgjengelighet på områder hvor tilgjengelighet er avgjørende for likeverdig samfunnsdeltakelse. Universelt utformede nettsteder er viktig for å fremme formålet med loven.

I lys av formålet skal vi ha en vid forståelse av begrepet «rettet mot allmennheten». Allmennheten brukes vanligvis om å befinne seg i den offentlige sfære. Reglene er avgrenset mot «familieliv og andre forhold av personlig karakter», eksempelvis privatpersoners facebookprofil, private hjemmesider og vennegrupper. Reglene gjelder heller ikke for IKT-løsninger som retter seg mot den enkelte, for eksempel  forbrukerutstyr som mobil, datamaskiner og TV. IKT-løsninger i borettslag og sameier er ikke rettet mot allmennheten. Videre er det klart at forskriften ikke gjelder IKT-løsninger i arbeidslivet. Eksempel på dette er interne saksbehandlings- og fagsystemer som bare brukes av ansatte i virksomhet.

Mange nettsider vil være «rettet mot allmennheten» i forskriftensforstand. Eksempler på virksomheter som er rettet mot allmennheten kan være nettaviser, nettbutikker, banker- og finansinstitusjoner, hoteller, restauranter- og serveringssteder, advokatfirma, rørleggere, arkitekter, idrettslag, og organisasjoner som Den norske turistforening, og Røde kors.

  1. Hva ligger i «hovedløsning»?

For å være omfattet av reglene, er det også et vilkår at nettstedet er en «hovedløsning». Dersom nettstedet ikke er en hovedløsning, gjelder ikke kravene til universell utforming.

Begrepet «hovedløsning» er definert som «IKT-løsninger som er en integrert del av den måten virksomheten informerer og tilbyr sine tjenester til allmennheten på og som er knyttet til virksomhetens alminnelige funksjon». Et eksempel: et hotells alminnelige funksjon er å tilby overnatting mot betaling. Hotellets nettsted med informasjon om hotellet og mulighet for booking av hotellrom via nettet, vil typisk være en hovedløsning for hotellvirksomheten. Nettstedet er en hovedløsning på lik linje med informasjon om hotellet og booking av hotellrom over telefon. En virksomhet kan altså ha flere hovedløsninger. En IKT-løsning som brukes av mange, vil lettere være en hovedløsning, enn en løsning som brukes av få.

Kunne du bekrefte følgende antagelser?

  1. Loven gjelder ikke:
  • Butikker med fysisk butikk, eller
  • Servicebedrifter (eksempel rørleggere), som
    • Har kontor eller bil som hovedarbeidsplass, eller som
    • Utfører jobber i eget lokale eller på plass, eller som
    • Primært kommuniserer med sine kunder pr epost eller telefon, eller

Det at en virksomhet har et fysisk (butikk)lokale, trenger ikke bety at reglene ikke gjelder. Dersom den samme virksomheten i tillegg har et nettsted, og nettstedet er en hovedløsning, skal nettstedet være universelt utformet. Tilsvarende gjelder for servicebedrifter.

  • Bedrifter som primært jobber mot andre bedrifter (B2B), og ikke mot allmennheten.

Regelverket gjelder også for virksomheter som hovedsakelig har en kundegruppe bestående av andre bedrifter/næringsdrivende. Selv om en virksomhet henvender seg til bestemte kundegrupper, vil kundegruppen/kundegruppene omfattes av begrepet «allmennheten» » i diskriminerings- og tilgjengelighetslovens forstand. Vi viser her til formålet med loven. Det kan finnes unntak fra dette utgangspunktet. Unntak vil bero på en konkret helhetsvurdering av virksomheten sett opp mot begrepet «allmennheten».

  • Vanlig reklame og markedsføring, som ikke kan være å «henvende seg til allmenheten», siden vi alltid markedsfører til avgrensede målgrupper.

Til tross for at reklame og markedsføring vanligvis er rettet inn mot en eller flere bestemte målgrupper, er målgruppene som klart utgangspunkt en del av «allmennheten» i diskriminerings- og tilgjengelighetslovens forstand. Vi viser her til formålet med loven.

Vi vil gjøre konkrete vurderinger av hva som er en virksomhets alminnelige funksjon, om nettstedet er rettet mot allmennheten og om nettstedet er en hovedløsning for virksomheten. Vurderingen vil variere etter hvilken type virksomhet det er snakk om.

Kravene gjelder for nettsteder som er nye etter 1. juli 2014. Eksisterende nettsteder omfattes først fra 1. januar 2021.

Lovgrunnlaget for universell utforming av IKT-løsninger er diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 14. Nye nettsteder minst skal følge Retningslinjer for tilgjengelig webinnhold (WCAG 2.0) på nivå A og AA, jf. forskriften om universell utforming av IKT-løsninger § 4 første ledd. Det er gjort unntak for suksesskriteriene 1.2.3, 1.2.4 og 1.2.5.  

På tilsynets nettsted uu.difi.no har vi laget uu-skolen som gir veiledning og eksempler på hvordan kravene kan oppfylles. Det er mange ulike framgangsmåter som kan brukes for å oppfylle minimumskravene.

http://uu.difi.no/veiledning/nettsider/uu-skolen.

Oversikt over kravene som gjelder, ser du her: http://uu.difi.no/veiledning/nettsider/krav-til-nettlosninger/krav-wcag.

Ta gjerne kontakt om du har flere spørsmål.

Med hilsen

Siv Bianca Kjosås

rådgiver

Tilsyn for universell utforming av IKT

Mobil: 402 11 616

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)
Postboks 8115 Dep., 0032 Oslo
Tlf. sentralbord: 22 45 10 00
www.difi.no / uu.difi.no

Ny lov om universell utforming av nettsider

Oppdatering: Les svaret her:

http://branettside.no/difs-svar-om-universell-utforming/

Aftenposten hadde i går en skremme-artikkel om at «bedrifter tvinges til å lage nye nettsiden». Er det tilfelle? En titt på sidene til Difi gir noen svar og stiller noen nye spørsmål.

Loven gjelder først og fremst ikke eksisterende nettsider — før om 6 år. Da kan det vel være på tide å friske opp sidene uansett?

«For nye IKT-løsninger gjelder kravet om universell utforming fra 1. juli 2014. IKT-løsninger som er kjøpt eller bestilt etter denne datoen skal være universelt utformet fra lansering. For eksisterende løsninger gjelder kravet først fra 1. januar 2021.»

Det er også et spørsmål om loven gjelder småbedrifter i det hele tatt:

«Kravene om universell utforming gjelder for private og offentlige virksomheter, lag og organisasjoner som bruker nettsteder eller automater som hovedløsning for å henvende seg til allmenheten.»

Hva vil det si å bruke nettsted «som hovedløsning for å henvende seg til allmenheten»?

Hva er definisjonen «allmenheten» i DIFI’s juridiske forstand?

Hva ligger i «hovedløsning»?

Kan vi anta følgende? Loven gjelder ikke:

  • Butikker med fysisk butikk som hovedløsning for kundekontakt, eller
  • Servicebedrifter (eksempel rørleggere), som
    • Har kontor eller bil som hovedarbeidsplass, eller som
    • Utfører jobber i eget lokale eller på plass, eller som
    • Primært kommuniserer med sine kunder pr epost eller telefon, eller
  • Bedrifter som primært jobber mot andre bedrifter (B2B), og ikke mot allmennheten.
  • Vanlig reklame og markedsføring, som ikke kan være å «henvende seg til allmenheten», siden vi alltid markedsfører til avgrensede målgrupper.

Videre spekulerer Afteposten på hva det vil koste oss. De intervjuer 2 i bransjen som mener det vil koste 25-30% mer å lage nettsider. Men hvordan kommer de fram til en slik antagelse? Ren gjetning.

Hovedregelen i den nye loven er at nettsedet skal følge WCAG (2.0)-standarden. Det er det vel mange designere som allerede gjør? I hvert fall i store bedrifter? Stat og kommune har fulgt strengere regler lenge. Uansett har både wordpress og andre platformer verktøy for de grepene man trenger for å følge loven. Kanskje noen kunne lage en WordPress Plugin som gjør dette?

Jeg har skrevet en epost til difi og bedt om en klargjøring av spørsmålene over. Kommer til å skrive nytt innlegg når jeg får svar.

Direktoratet for Forvaltning og IKT

Se Aftenposten artikkel fra 7.4.14.